I dag har jeg tatt fatt på min siste arbeidsuke hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Dette er både en befriende og skremmende tanke.
Jeg begynte hos Fylkesmannen som en liten og uerfaren 18 åring noe som nå er 4 og et halvt år siden. Da startet jeg som lærlig i Fylkesmannens utdanningsavdeling. For de som ikke vet hva Fylkesmannen er så skal dere få en lite oppklaring her:
"Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet."
Fylkesmannen er altså et offentlig organ, men det er også en person. Som jeg faktisk har dansa sving med på et julebord:P
Men nå er altså min tid hos Fylkesmanns embetet snart over for denne gang. Det er utrolig rart å tenkte på med tanke på at jeg har hatt den tryggheten av å ha en jobb der i snart 5 år, i tillegg til at jeg kjenner til systemer osv og at jeg har fått gode venner og kollegaer der. Nå som jeg jobber i arkivet har jeg begynt å kjenne på kroppen at det arbeidet blir en smule ensformig og for rutinepreget for min smak, så det er derfor jeg nå skal starte en ny epoke i livet mitt. Den gale epoken hvor jeg skal dra mutters aleine til Latin-Amerika. Hjælp...
Her har jeg gått til jobb nesten hver dag i 5 år. Fylkesmannen har ganske gunstig beliggenhet da, med tanke på at den ligger på Rådhusplassen. Sentralt og med bra utsikt;)
Etter å ha jobbet i et statlig organ i en så lang periode er det et par ting man blir ganske avhengig av for at jobbhverdagen skal bli komplett. Her er noen utvalgte gjenstander jeg stort sett har blitt avhenging av de siste årene.
Kall meg gjerne miljøskada ;)
)
Først på lista har vi kaffekoppen. Når jeg starta hos Fylkesmannen var jeg fast bestemt på at jeg IKKE skulle begynne å drikke kaffe.. Og uansett hvor mye de prøvde å omvende meg så klarte de det ikke, men av en eller annen grunn så har kaffesuget kommet snikende, og nå er jeg på det stadiet at jeg må ha kaffe på morgenen for å fungere ut dagen.. Jadda..
Deretter har vi datostemplet, stiftemaskin/stifter og gummistrikker. Hvordan kan man overleve i et arkiv uten disse tre relevante tingene sier nå jeg bare. Gjør en arkivarbeiders arbeid mye lettere.
Så har vi min elskede Ipod/lommeradio. Uten de hadde dagene vært enda lenger på jobb. Men litt lystig musikk hjelper. Eller å høre på min gode venninne Ida som programleder på NRJ (snikreklame;))
Håndkremen fra bodyshop som lukter så godt at den er til å spise opp er også et must på kontoret.
Ellers er tyggisen en god venn, sammen med våre alles kjære, kulepenn.
Disse gjenstandene er som sagt med på å gjøre min hverdan bedre.
Så blide er vi hos Fylkesmannen. Her med 5 kaffe innabords..
Det jeg kommer til å savne mest er de av kollegaene mine som jeg har blitt god venn med og som gjør dagen litt lettere ved å smile og le med meg. Derfor var det ekstra koselig å bli kåret til årets blekksprut på årets obligatoriske julelunsj. Hva det vil si å være årets blekksprut kan dere lese under;)
Koselig det =)
Men jeg har i hvertfall fått meg litt arbeidserfaring, så nå blir det spennende å se om det blir folk av denne jente og.. Om jeg blir strandet i Latin-Amerika eller om jeg kommer meg hjem igjen og tar fatt på psykologistudier.. Who knows ;)
Peace out ♣
